Trodde ordet var forsvunnet ned i det store dypet hvor visse ord, andpustne av overbruk, og sviktet av tiden synker til bunns og dør. Men denne uken dukket det opp hos Dagbladet.no det i en artikkel om en viss Herr Korir. (Visstnok en lurerdreier av dimensjoner.) Herrens eskapader driter jeg i. Jeg ble derimot begeistret av ordet sjarlatan.
Det er et morsomt ord, sjarlatan. Det skal jeg jammen pusse støv av og ta i bruk.
Dette er definisjonen på ordbok.no:
Da fant jeg jammen meg et annet festlig ord også. Humbugmaker.
Jeg blir i godt humør av fine ord. Av kuriøse ord. Sier dem gjerne om og om igjen inni meg, og synes det er like morsomt hver gang. Lurer på om jeg er litt autistisk.
Det er et morsomt ord, sjarlatan. Det skal jeg jammen pusse støv av og ta i bruk.
Dette er definisjonen på ordbok.no:
| sjarlatan m1 (også utt -ta>n; gj fr fra it. ciarlatano 'pratmaker') bedrager, humbugmaker, skrythals |
Da fant jeg jammen meg et annet festlig ord også. Humbugmaker.
Jeg blir i godt humør av fine ord. Av kuriøse ord. Sier dem gjerne om og om igjen inni meg, og synes det er like morsomt hver gang. Lurer på om jeg er litt autistisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar